hits

LIVSKAMPEN 3

Fra kap 2:  ( ynene hans er ikkje lenger mrke, men de er sorte av sinne. Han pner omsider opp munnen med en litt snurpete mine.

Han snakker hgt n " Hvorfor er det bltt p gang gulvet ? Hvem I helvete var her fr jeg kom ? ")

----------------------  

Kapittel 3.

Hun blir stende stiv som en stokk mens hun famler etter ordene. Hun vet ikkje hva som blir best svare n, men hun begynner stotre fram noe som kan minne om en setning.

"Det var Lovise som var innom her for hente noe sukker jeg hadde lnt for noen dager siden. "

Innerst inne s vet hun at dette er sant, men veldig lite omtenksomt si. 

Hun skulle lage sukkerbrd p Sndag, og var ute ruslet med lille Margrethe I vognen. Da hun kom mot ferjeleie der Lovise bor hadde hun vinket til henne og spurt henne opp p en tr kaffe.

Lovise var en s gild dame.

De hadde gtt p skolen sammen i barnerene, og siden et r p husmorskolen, fr de begge to ble gift.

Hun hadde alltid likt vre sammen med Lovise. Hun ble s gla av hennes lette humr.

Akkurat denne dagen, som s mange andre, var Johan ikkje kommet hjem etter helgens festligheter over p fastlandet, s hun flte seg trygg der hun gikk p denne rlille sndagsturen hennes.

Han kom uannsett ikkje fr ferja begynte g, og det var alt for tidlig p dagen enda. Kirketiden var ikkje en gang over.

Hun hadde ftt lne dette sukkeret da. De hadde satt delt noen kakeoppskrifter og sm pratet  litt denne formiddagstunden. For lage den kaken hun ville, manglet hun noen f hundre gram sukker.  Men lovise ordnet kjapt opp i det.

" Se her sa hun. Bare ln denne posen av meg du. Jeg kan komme innom hente tilbake nr jeg er forbi. Det er jeg  jo rett som det er."

Hun sa det p en s lekende lett mte bestanding Lovise. Hun hadde mange ganger drmt om vre som henne da de var barn.

Hun takket for posen med sukkeret, og sa at p mandag skulle hun gjre rend, s det var bare stikke innom hente det etter det. Lovise gikk jo rett for forbi hver dag. Det var lettere for henne som enda ikkje hadde ftt sm, og som hver dag jobbet nede p bakeriet p hjrnet. S de avtalte det snn.

Der hun sto i dren n, angret hun bittert p hele sukkeret. I hennes ekteskap var dette strengt ulovlig.

 Johan skriker gjennom rommet med en stemme som gr gjennom marg og bein.

" Har du gjort skam p oss n. Skam for heile nabolaget ?

Gtt p lna og reklamert for at vi ikkje har det vi trenger her hjemme ? Er det snn du vil ha det ?" 

Han kastet fra seg den halvfuktige frakken I sinne. Grep tak i halsen hennes og holdt hardt mens han hvisket henne inn I ret at dette skulle hun gjre opp for. Hun kjente at de begynte svartne for ynene og hun ble svimmel.

En svak blanding av gammelt etterbarberingsvann og alkohol streifet svidt  nesen hennes mens hun hev etter pusten. Hun hrte lille Margrethe hyle inne fra divanen.

Hun prvde skrike seg ls, men klarte det ikkje.

Omsider slapp han taket..... Hun klare nesten ikkje st, men instinktet sa at hun mtte lpe til den lille uskyldige jenta hennes. Hun hadde ikkje bedt om bli fdt inn i dette stakkars liten. Hun tok henne opp og vugget henne rolig I armene sine.

Johan kommer inn I dagligstuen og beordrer henne opp p loftet. " Hrer du meg ! Legg fra deg ungen g opp p loftet sa jeg !"

Hun legger motvillig Margrethe ned samtidig som angsten biter seg fast I hele kroppen.

Hun begynner g mot loftet. Hun vet hun ikkje har et valg akkurat n......

Fortsettelse flger I morgen fr kl 12. 

Susanne 2018

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

bestemorbartenderogblogger

bestemorbartenderogblogger

43, Arendal

Jeg er en jente som liker leve livet. Som samtidig liker reflektere over hvorfor ting er som de er Jeg liker ligge litt hgt. Men samtidig ikkje ramle s langt at jeg slr meg. ♡ Livet har lrt meg mye... Det er slettes ikkje for pyser ....♡ kontakt meg p mail / bella2015sus1974@Gmail.co,

Kategorier

Arkiv