DET BEVISER BARE HVOR VIKTIG DET ER Å FÅ FRAM I LYSET

God morgen alle sammen. Det er Mandag og en helt ny veke står foran oss. 

Helgen har vært kjempefin. Fylt opp med venner som har kommet innom, og et par utflukter.

Jeg prøver så godt jeg kan å finne på noe som får tiden til å gå på en god måte, men alikavel at vi ikkje skal bli helt utslitt.

Jeg merker at det er veldig lett å fylle dagene opp litt for mye, for å nesten bare få tiden til å gå på et vis. Så her må nok legges inn litt hvile tid innimellom. Kjenner litt på det.

Jeg må passe på at jeg ikkje blir redd for roen. Det er litt skummelt nå I denne sårbare tiden.

Jeg kikker ut av døren når jeg skal slippe pus ut. Et hvitt vinterlandskap åpner seg. Det har snødd. Alt ser så rent og pent ut på utsiden hvis jeg I det hele tatt skal finne noe positivt med å få kong vinter på besøk nå.


 

Det er jo bare litt over to veker til de små lammene begynner å komme. Da skal det jo liksom være vår. Men det får bli som det blir. Gidder ikkje å tenke på været iallefall. Det får man aldri gjort noe med.

Det var gøy å våkne på morran idag å se hvor mange som hadde lest bloggen min. At så mange tok seg tid til å lese om et så viktig tema som mobbing er. Jeg har om ikkje anna fått belyst en av de sakene jeg brenner intenst for til veldig mange mennesker.

Det er nesten ikkje helt virkelig for meg at jeg lå på første plass I Norge idag. Når jeg så bestemorbartenderogblogger helt øverst på alle listene begynte jeg nesten å gråte. At det jeg har skrevet har blitt lest av over 100 000 tusen mennesker er ufattelig. Jeg ble helt totalt satt ut. 

Jeg er så rørt, og samtidig så ufattelig gla.

Gla for at det var akkurat det innlegget som folk ville lese. Et innlegg som har så veldig viktig for meg å skrive.

Da jeg fikk henvendelsen fra denne fortvilte mammaen om jeg kunne ta meg tid til å skrive om mobbing, var jeg ganske preget av tragedien som akkurat hadde slått ned I familien. Jeg var I bunnløs sorg som jeg ikkje ante veien ut av akkurat da. Men jeg lovet henne at når jeg kom til hektene igjen, så skulle jeg se hva jeg fikk til.

For noen dager siden var den dagen kommet. Jeg var kommet meg litt opp. Akkurat nok til å føle for å skrive. 

Ordene ifra denne mammaen hadde klistret seg fast I hode mitt. Javisst var jeg I sorg, men tankene mine gikk stadig til denne lille jenta som hver dag var livredd for å gå på skolen, og en mamma som følte seg oversett av hele systemet.

Jeg satt meg ned og lot pennen ta over. Måtte sjølsagt passe på at alt var så anonymt som mulig, samtidig som historien skulle fram. Det klarte jeg. Det var veldig viktig for meg.

At så mange har tatt seg tid til å lese dette, forteller meg noe om hvor viktig dette temaet er. Mye mye viktigere enn de fleste skjønner tror jeg.

Som jeg har skrevet om flere ganger. Jeg vil stoppe mobbingen. Det har jeg bestemt meg for å gjøre noe mere med det.

 På en eller annen måte skal jeg få til å sette dette så høgt på lista over hvordan man IKKJE har lov å oppføre seg ! 

Jeg vet ikkje helt enda hvordan, men jeg vet jeg skal. 



 

Dagen er straks igang. Gjøremålene venter.

Daniel skal snart vekkes, og gjøre seg klar til en ny skole veke. Idag skal han til pappaen sin. Så jeg blir en uke alene hjemme med pus og 26 sauer.

Ha en god dag alle sammen.

Husk å si til din lille håpefulle at et hyggelig kan gjøre dagen til en venn så mye bedre.

Det skal så veldig lite til innimellom.



 

 Klem fra Susanne ♡ 

 

9 kommentarer

Ann-Cathrin

20.03.2017 kl.09:07

Hei! Det er første gangen jeg er inne på bloggen din, men har lest gjennom innlegg langt tilbake og skjønner godt hvorfor så mange har vært inne og lest den. Du tar opp et ufattelig viktig tema på en veldig bra måte, egentlig burde alle lest det du skriver, og ikke bare foreldre, men skoler og organisasjoner som driver med fritidsaktiviteter for barn. Mobbing skjer overalt, men noe som er like viktig å sette fokus på er lærere, rektorer og trenere som også er med å "bidra" til at barn mobbes, og til og med være de som mobber. Vi har vært utsatt for en skole som har mobbet ungen vår, og vi måtte til slutt flytte og bytte skole. Skolens mobbing fikk følger også utenfor skolen. Vårt barn ble utelatt fra bursdager og flere venner fikk ikke lov til å komme hjem til oss. Bygdetrollet har slått ut i full blomst! Vi har vært og er vel fortsatt i kjelleren.... men snart er vi på vei oppover... håper jeg, og da skal de få stå til ansvar om jeg så skal bruke mine siste krefter på det, for ingen andre skal få gå gjennom det vi har vært gjennom her ute på bygda, for det unner jeg ikke min værste fiende.Vi er en ressurs sterk familie, så jeg tør ikke tenke på hva som kunne vært utfallet om vi ikke var det, for det holdt på å ende med en tragedie for oss også, og vi vet jo ikke hvordan vår fine omsorgsfulle 11 åring kommer ut av det heller, men jeg skal i hvertfall gjøre alt jeg kan for å gjøre at han kommer styrket ut av det, men det er jo ingen garanti for det, og redselen sitter hardt i...

Takk for at du er en som gir mobbingen et ansikt, du gjør en forskjell Susanne.

bestemorbartenderogblogger

20.03.2017 kl.11:53

? Takk for du tok deg tid til å skrive litt av deres historie. Det dessverre Så altfor mange som må oppleve disse grusomme tingene. Det ødelegger familier. Det setter dype spor. I de værste tilfellene har det endt I tragedier. Det er dette vi må sette en ny standard på. Det er dette som SKAL gjøres noe med. Det skal ikkje være sånn for små barn og unge I Norges land. Som jeg har skrevet et par ganger før her. Jeg skal gjøre noe med det ! Jeg vet enda ikkje hva, men noe skal gjøres. Jeg kan ikkje redde verden. Men jeg kan få satt lys på et viktig tema. Prøve å ta bort tabu rundt problemet. Dette kan skje med alle. Inger er på trygg grunn her. Ønsker dere lykke til, og håper fremtiden blir lysere for dere alle ?Sender deg en stor klem.

bestemorbartenderogblogger

20.03.2017 kl.11:57

Det som skulle være smile tegn, blir desverre til spørsmålstegn. :)

Min Terapeut

20.03.2017 kl.11:15

Så utrolig bra skrevet. Viktig tema.

bestemorbartenderogblogger

20.03.2017 kl.11:32

Veldig viktig tema. Det må fram I lyset enda mer føler jeg ?

Monika

20.03.2017 kl.12:06

Syntes det er så flott at du har tatt opp dette med mobbing - og ikke minst som du sier selv, at så mange har lest og engasjert seg i det! Det er slik man skaper endring :) Forhåpentligvis kan de føre til noe positivt i livet til mange! Heier på deg, det er så bra at du tar opp dette! <3

bestemorbartenderogblogger

23.03.2017 kl.20:58

Beklager sen kommentar, men det har blitt endel å svare på. Takk for koselig melding. Jeg kan ikkje redde verden, men jeg kan få fram I lyset ting som tydeligvis trengs mye mer enn vi kansje har vært klar over. Ser på dette som en plikt å skrive om så lenge jeg driver en blogg . Sender deg en klem ?

Fotokjerringa

20.03.2017 kl.15:09

Veldig viktig tema du belyser her. Tommel opp for deg som tar opp kampen :-)

Ann-Cathrin

20.03.2017 kl.18:29

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese og for jobben du gjør, og ikke minst takk for klemmen.

Jeg blir gjerne med om du får bruk for meg etterhvert, til hva som helst.

Vet ikke åssen det fungerer om du ser mailen min?

Skriv en ny kommentar

bestemorbartenderogblogger

bestemorbartenderogblogger

42, Arendal

Jeg er en jente som liker å leve livet. Som samtidig liker å reflektere over hvorfor ting er som de er Jeg liker å ligge litt høgt. Men samtidig ikkje ramle så langt at jeg slår meg. ♡ Livet har lært meg mye... Det er slettes ikkje for pyser ....♡ kontakt meg på mail / bella2015sus1974@Gmail.co,

Kategorier

Arkiv

hits