JEG OVERLEVDE FAKTISK

Det er søndag enda en gang. Det er på en måte blitt en veldig rar dag I veka. Den er blitt helt stille. 7 veker siden du reiste til himmelen gutten min. Jeg tenker at du hadde vært stolt av meg nå.

Det snakka vi om av og til du og jeg. At hvis jeg skulle miste noen av barna mine, visste Jeg ikkje hvordan jeg ville ende opp.

Jeg overlevde faktisk. 

Jeg er her enda. Griper fast I hver eneste dag. Tviholder meg fast I livet.  Klamrer meg fast I de fine øyeblikkene. Og vett dere - Det går an. DET er mulig. Med en vilje av stål og så stri som jeg kan være så går det.

Det er jeg gla for.



 

Og våkne idag å se hvor ufattelig mange som leser og har lest innlegget mitt om mobbing gjør noe med meg. Det forteller meg at det må enda høgere fokus på det. Det er ikkje nok det vi har gjort til nå. Det er ikkje nok før alle små jenter og gutter kan gå på skolen uten å være så redde inni seg.



 

Jeg har fått tilbakemeldinger fra øst og vest. Fra fortvilte foreldre som ikkje aner hva de skal gjøre. Fra barn og ungdommer. Senest I forrige veke var det et sjølmordsforsøk på en skule I landet vårt. Orda som ble sagt hadde vært for vonde å høre. Det gikk HELDIGVIS bra.

Denne gangen.

Som vi alle vet, så drar det ene det andre med seg. Hvist man går på en smell enten det være seg - Skillsmisse eller samlivsbrudd. Tap av noen man elsker osv. Det får alltid ringvirkninger. Alt I livet gir ringvirkninger. 

 Kansje økonomisk eller at man må sjukemelde seg. At man møter den berømte veggen og lignende. Når man opplever noe fælt, så blir livet preget.

Det blir et arr I sjelen. Sånn er det med mobbing I aller høyeste grad. De arrene som mobberene kan sette på et menneske vet man aldri ringvirkningene av. Ikkje før etterpå. Da kan det være for sent.



 

Jeg har hatt en del kontakter i et svært belastet miljø I mange år nå. Kontaktene er brukerne sjøl. Det som har havnet på skråplanet. Jeg har pratet mye med mange av de. Mange av de var bekjente av sønnen min som vanket I miljøet.

Det hendte jeg snakket med disse skjønne unge menneskene. Lånte de en sofa, eller stakk til de et par cheese burgere i ny å nå.

Når jeg spurte disse ungdommene som var forholdsvis nye I miljøet " Hvordan startet det ?" Det svaret jeg fikk da var veldig ofte at de følte de ikkje hadde passet inn.

De ble mobbet på skolen. Ingen ville høre på de. Hverken heime eller på skulen. De følte det sånn. 

Det neste punktet som ofte ble brukt var desverre rus I hjemmet. Mange fler enn vi her ute forstår vokser 2017 opp I hjem med foreldre som ruser seg. Det er ille det !

Poenget mitt her er at det ene drar det andre med seg.  Det å få en skole hverdag uten mobbing og hets MÅ være et av de største og viktigste målene vi må ha !

Det er jo fremtiden vår !

Jeg har skrevet om det meste. Jeg har skrevet om alt fra lebestifter til kunsten å være lykkelig. Hvordan man kan jobbe med seg selv for å oppnå mål. Hva som har funket for meg iallefall.

Jeg har skrevet om mannfolk og forelskelse. Om sommere på en øy I guds frie natur. Om livet som bestemor til ei skjønn liten tulle. Om savn og bunnløs sorg.

Om livets oppturer og nedturer. 

 Men innleggene som omhandler mobbing, det får en oppmerksomhet som er enorm. Derfor må jeg gjøre mer med den saken !

Det har jeg bestemt meg for ♡



 

En ny søndag. Ikkje mange planene idag. Men med to gutter på 12 år som omtrent glemmer seg selv innimellom, så ser det ut som jeg må en tur til Kristiansand.

De lekte og hadde det så morro at badetøyet lå igjen på en lekeplass. Det skjønte de først når vi kom til Vegårshei. He he.. barn er barn.

Jeg kan velge å bli sur, eller ta det som en tur.

Jeg må faktisk le litt au. Men en strålende fin dag I Aquarama ble det. Alle var mi enige om at vi hadde hatt en knall koselig tur.



 

 

Ha en fin søndag alle sammen. Bruk den til det som er viktig for deg. Da får man det så godt inni seg etterpå. 



 

 

Klem fra Susanne ♡ 

8 kommentarer

Artliner

19.03.2017 kl.10:52

Jeg tror du er en veldig god mamma Susanne og bestemor ikke minst :-) Ønsker deg alt godt i sorgen.

bestemorbartenderogblogger

19.03.2017 kl.12:53

Tusen takk for gode ord. De varmer mye mer enn det du aner ??

T

19.03.2017 kl.11:37

Kjære Susanne.

Hjertet mitt gråter for deg. Jeg kjenner deg ikke, men som mamma kan jeg virkelig føle din smerte.. mest sannsynlig kun en brøkdel av den, for jeg kan virkelig ikke forestille meg hvordan det er å miste barnet sitt. Det verst tenkelige som kan skje for en mor.

Ord blir fattige <3

bestemorbartenderogblogger

19.03.2017 kl.12:42

Det er noe jeg håper de aller fleste blir spart for ! Det er noe som "heldigvis" ikkje går an å sette seg inn I. Det værste er at man bare MÅ la livet gå videre så lenge man har noen igjen. Det er ikkje enkelt hele tiden, men jeg prøver hver dag å se de små lys glimtene . Takk for fin og rørende melding ? Ha en fin dag . Klem fra meg .

Statera Marit Ebeltoft

19.03.2017 kl.13:09

Ønsker deg alt godt i denne tunge tiden, det er fint du deler og det ser ut som du har en så bra holdning til det hele som en kan ha <3

bestemorbartenderogblogger

19.03.2017 kl.14:18

Tusen takk. Det varmer og få noen gode og omsorgsfulle meldinger ? Livet må jo bare nødt å gå videre. Men det er litt fattigere uten han. Må lære meg og leve uten han. Og det gjør vondt ; ( klem til deg ?

20.03.2017 kl.14:30

vakre deg.. ønsker deg lykke til videre! dette klare du, heier på deg <3

bestemorbartenderogblogger

23.03.2017 kl.21:05

Hehe. Man klarer det man vil . :) Takk for hyggelig tilbakemelding. ;)

Skriv en ny kommentar

bestemorbartenderogblogger

bestemorbartenderogblogger

42, Arendal

Jeg er en jente som liker å leve livet. Som samtidig liker å reflektere over hvorfor ting er som de er Jeg liker å ligge litt høgt. Men samtidig ikkje ramle så langt at jeg slår meg. ♡ Livet har lært meg mye... Det er slettes ikkje for pyser ....♡ kontakt meg på mail / bella2015sus1974@Gmail.co,

Kategorier

Arkiv

hits