JEG SVEVER MELLOM TO LIV

Jeg legger meg til å sove som jeg skal - Men jeg sover ikkje.

Jeg vasker huset mitt - men bare fordi jeg må.

Jeg går på jobben min - Fordi noen trenger meg.

Jeg er mamma - Det er ikkje så lett om dagen, men gleden og kjærligheten er heldigvis så stor.

Jeg prøver fremdeles hver dag å tenke "hadde jeg likt at noen sa eller gjorde sånn eller slik ? " - Men det hender jeg sprekker. Jeg får det ikkje til hele tiden.

Jeg har mange kamper å kjempe - Men jeg må velge hva som er viktig for meg.

Jeg har en høy grense for å tåle - men urettferdighet kan jeg ikkje utstå.



Idag får jeg besøk fra kirken. De ringte I går og lurte på om de kunne komme innom med en liten hilsen til meg.

En oppmerksomhet som forteller meg at noen tenker på meg. Ja for noen har jo tenkt tanken at det burde vi gjøre. Så er det alltid artig å treffe andre folk som man kansje ellers ikkje hadde truffet.

Jeg får koke litt kaffe. Det blir sikkert hyggelig ♡  Det er alltid godt å vite at noen bryr seg. At noen forstår at livet ikkje er så enkelt om dagen, som kan se det I et annet perspektiv.



 

Jeg er inni en slags mellom fase. Nesten litt fanget føler jeg. Noen oppfører seg som om ingenting har skjedd, og livet går videre akkurat som før. Noen er like skarpe I tungene som om ingenting hadde skjedd.

Noen er så varsomme og omtenksomme at de nesten ikkje vet hva de skal si eller gjøre. Så forskjellige vi er. 

Det har gått sånn cirka passe med tid nå.

Jeg ikkje bare er I sorgens landskap, og akkurat ikkje god nok til å prestere fullt ut. En balanse gang mellom to liv. 



Idag kommer saken I avisa. Arendals Tidene har skrevet et stykke om hvordan det føles og ikkje bli hørt.

Jeg er godt fornøyd med reportasjen. Ho er så god ho som har skrevet saken min. For meg er dette en veldig viktig sak, så det var viktig å få den ut akkurat sånn jeg føler det.

Jeg anser meg selv for å være en som prøver å ha rimelig god forståelse for hvorfor og hvordan folk reagerer på forskjellige ting. Jeg prøver alltid å finne en slags "unnskyldning" for hvordan mennesker gjør som de gjør, og sier det de sier.

I denne saken sliter jeg. Det de mener er at de som jobber der blir veldig berørt når slikt skjer. Det forstår jeg. Men jeg klarer ikkje å forstå at det ikkje finnes en liten time til en liten prat. Det gjør meg vondt at det ikkje blir forstått på dette.

På det stedet der alt skjedde. Der hele vårt liv ble forandret på noen få øyeblikk. Jeg klarer bare ikkje å forstå problemet denne gangen.

Det burde ikkje vært en sak engang. Det burde vel vært en selvfølge. 

Noen tanker om dagen idag.

Klem fra Susanne ♡ 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

bestemorbartenderogblogger

bestemorbartenderogblogger

42, Arendal

Jeg er en jente som liker å leve livet. Som samtidig liker å reflektere over hvorfor ting er som de er Jeg liker å ligge litt høgt. Men samtidig ikkje ramle så langt at jeg slår meg. ♡ Livet har lært meg mye... Det er slettes ikkje for pyser ....♡ kontakt meg på mail / bella2015sus1974@Gmail.co,

Kategorier

Arkiv

hits