I VIRKELIGHETEN ER DET ANNERLEDES

Jeg har kommet meg hit idag. På en måte rauset litt gjennom dagen. Bare latt alt som står I boka mi av hva jeg skal gjøre skje. Satt på autopiloten på morran. Har klart å vært på jobb noen timer. Og her sitter jeg.

En dag igjen før Daniel kommer.

Jeg har lurt på å komme meg bort på trenings senteret. Det har jeg tenkt I mange dager. Få brukt kroppen litt skikkelig snart. Det kjenner jeg hadde vært godt. Jeg må få fyllt opp igjen litt på energi lageret mitt I kroppen.

Jeg har brukt alt for mye en stund. Alt er borte. Reserve lageret er tomt. Jeg har alltid vært nøye på å fylle opp lageret mitt med ekstra krefter gjennom livet mitt.

Sikkert fordi jeg ofte har tenkt at jeg trenger det. I en slags beredskap I tilfelle noe skulle komme på. Det har jeg hatt veldig mye igjen for.

Før trodde jeg at et godt liv nærmest var en fødselsgave, etterfulgt av diverse frynsegoder som god lønn, god helse, et trivelig arbeid og et harmonisk familieliv. Det kan forenkle endel ting, men for meg er virkeligheten  annerledes.

Det har jeg skjønt. Det er ikkje synonymt med et godt og energisk liv i det hele tatt. 

Livet mitt er et direkte resultat av min energi. Den er for meg en forbruksvare.

Hver eneste dag skaper jeg selv denne energien som gjør at jeg skal ha et godt liv.

Med årene har jeg skjønt mer og mer om hva som forsyner meg, og hva som tapper meg.  Mange ting som jeg før syns var kjedelig, har blitt enklere med årene.

Jeg er blitt mer avslappet heldigvis. Jeg var ikkje så opptatt av søvn, avkobling og hvile. Jeg syns det var vanskeligere å sette grenser for meg selv.

Jeg syntes det var fryktelig vanskelig å si nei til ting I frykt for å bli mislikt. Jeg gikk ofte på akkord med meg selv bare for jeg trodde at veien til målet var kortere da. 

Jeg har blitt ganske god med årene til å sortere ut hva som er viktig egentlig. Og hva som ikkje er fullt så viktig. Nå bryr det meg midt i panna om noen ler av meg. Før ble jeg lei meg når folk lo av meg fordi jeg innimellom skrudde av nyhetene for å skjerme meg selv.

Nå ser jeg klart og tydelig hvor energien ofte lekker ut. Hvor jeg fort kan tømmes,  uten å være klar over det før etterpå.

Det jeg er mest redd for av alt, er å treffe på "energityvene."

De som plutselig kan snike seg inn på meg I forkledning. Noen mennesker har en livstil  som går ut på å bruke andre for å få avbalansert seg selv.

De er mestre til å få andre til å føle seg dumme, svake, usikre og skyldige. Slik får de lettet seg for sine egne problemer eller negative mønstre for en stund.

De er jeg skikkelig redd for å treffe på. 

Jeg har truffet noen gjennom livet mitt. De formelig suger energien ut av meg, så sitter jeg helt tom igjen. 

Jeg har skjønt at jeg selv var dum nok til å tillate det. Eller dum og dum - Jeg visste iallefall ikkje bedre da.

Jeg følte meg brukt fordi jeg samarbeidet - eller jattet med på en måte. Det var kansje noe I min natur som de hadde behov for.

Det skjer ofte helt umerkelig. Det var først etterpå jeg la merke hvor sliten jeg var. Og hvor tom jeg var for krefter. Jeg har heldigvis lært meg litt og litt å kjenne lusa på gangen. Jeg har lært meg å holde avstand til slike folk så fort jeg oppdager det. 

Jeg har prøvd å unngå de helt. Jeg har stoppet all tilløp til manipulering med klar beskjed om at dette vil jeg ikkje høre på. "Dette angår ikkje meg. Jeg har blitt strengere og strenger på akkurat det. Jeg trenger ikkje finne meg I det. 

Det mange ting jeg ikkje har mestret I livet mitt. Men jeg har prøvd å lære av mine feil. Så sånn sett er det greit nok å ha gått på noen smeller. Så blir jeg iallefall bedre på ting etterhvert. 

Det er ikkje alle ting jeg lærer av heller. Sånn er jo livet. 

Men en ting som er veldig hellig for meg,  og som betyr masse, er og ha nok energi til å takle hverdagen min. Både I medgang og motgang.

Er man totalt utslitt eller på felgen, er det ikkje mye man mestrer.

Så I mitt liv er det ikkje plass til en eneste energi tyv mer.
Jeg trenger nemlig kreftene selv. 



Ønsker alle en koselig mandagskveld der ute.

Klem fra Susanne ♡ 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

bestemorbartenderogblogger

bestemorbartenderogblogger

42, Arendal

Jeg er en jente som liker å leve livet. Som samtidig liker å reflektere over hvorfor ting er som de er Jeg liker å ligge litt høgt. Men samtidig ikkje ramle så langt at jeg slår meg. ♡ Livet har lært meg mye... Det er slettes ikkje for pyser ....♡ kontakt meg på mail / bella2015sus1974@Gmail.co,

Kategorier

Arkiv

hits