PÅ SEG SELV KJENNER MAN ANDRE

 Da går denne helgen mot slutten. Det er igjen søndag. Det har vært en berg og dalbane helg på alle vis. Fra de dypeste daler på Fredag, til koselige stunder på lørdagen.

Og idag er det sånn akkurat passe.

Et følelses messing kaos som er mikset godt I sammen.

 Bak hver eneste følelsesvariant prøver jeg å huske at det ligger en historie, lang eller kort, som handler om meg. Jo flere historier jeg kan , desto lettere er det å forstå hvilke beskjeder følelsene mine gir meg.

I neste runde øker min selvinnsikt, og jeg blir flinkere til å forstå meg selv og mine omgivelser. Et gammelt ordtak sier at på seg selv kjenner man andre. Det ordtaket har full gyldighet også idag.

I de fleste tilfeller er man ikkje I tvil om hva man føler - sinne, glede, skuffelse, fryd eller dårlig samvittighet er tydelige nok. Hvordan og I hvilken gard vi viser glede eller sorg, er avhengig av miljøet,  kulturen og oss selv.

Jeg har sett mer og mer hvor viktig det er forstå sitt eget følelsesrepetuar. Det er nesten en forutsetning for å leve et godt liv.  Jo mer jeg blir kjent med mine egene føleser, jo lettere er det å forholde seg til mennesker der ute I verden.

Det er ikkje i alle sammenhenger det passer seg og bare rase ut I sinne eller flate ut I gråt.  Sånn er det bare. Det finnes noen " hemmelige koder" for hvordan man skal oppføre seg slik at folk syns det er behagelig og være sammen med meg.

De fysiske reaksjonene forteller oss ofte  hva vi føler - Knute I magen før tannlegebesøket. Blussende røde kinn når man har klart en eksamen. Stive nakkemuskeler når man for lenge har hatt for liten tid,  og gått på akkord med deg selv.

Søvnløshet, hodepine og magesmerter er ofte signaler på følelser som vil fortelle meg noe. Jeg prøver å lytte til til hvilken melding de sender ut.

Når jeg begynte å ta en ekstra titt på inn I følelses livet mitt var jeg litt små nervøs. Jeg tenkte at " hjelp her er det mye !" 

 Men det jeg opplevde var helt motsatt. Jeg ble kjent med meg selv på en helt annen måte en den jeg kjente fra før. Jeg skjønte hvem jeg egentlig var langt der inne. At jeg egentlig var ganske grunnleggende sterk og fornuftig.

 Jeg lærte og bli kjent med den egentlige meg. På en måte litt " ekspert på meg selv ". Jo mer jeg forstod, jo mer rustet var jeg til å snekre sammen mitt eget liv. Jeg merket også at overskuddet til å hjelpe andre vokste fort.

Det som jeg hadde gruet meg så for å ta fatt på. Åpne opp I mitt eget følelsesliv, ble en veldig gledelig  overaskelse. Jeg følte en lettelse både fysisk og psykisk. Det henger ofte med I kjølvannet av erkjennelser.

Jeg ble fortrolig med mine egne reaksjoner.

Det viktigste for meg akkurat nå som jeg følte veldig på når Fredagskvelden startet som et mareritt,  var at jeg har blitt mye flinkere til å handle når det er nødvendig. Alt forarbeidet jeg har brukt år på å lære meg, kom plutselig virkelig godt til nytte. 

Det finnes mange ting man støter på I livet. Ting man nesten ikkje orker tanken på at engang skal skje engang.

Alle mennesker der ute har svingninger på godt og vondt. Det og være godt kjent med seg selv har for meg vært alfa omega. Det å vite og kjenne på kroppen at nå må jeg handle. Nå må jeg ta tak å gjøre noe.

Så et godt råd fra meg må være å passe på 50/50 grensa. Har man vært lenge nede I dype daler, er det kun meg selv som kan klatre opp til nye topper. Men som et veldig godt hjelpemiddel på veien. Det og kjenne sine egne føleleser.

 Og alle følelserer lov.

Den enkleste måten å forklare det på. Har man prata om negative nedtrykkene ting I 10 minutter. Bytt tema til noe som er positivt de neste 10 minuttene . Vær  nøye med å veie opp dette, for det gjør så mye med sjela de.

Dette er bare et lite utdrag av det og bli kjent med sitt følelses register. Det er noen kronglete veier og gå her. Alt etter som hvor mye bagasje man har I ryggsekken. 

 Så tenker du kansje. " Er ikkje dette noe vi burde overlate til de profesjonelle ?"  I noen tilfeller er det nok sånn, men vi er mye mer sjøldrevene enn vi tror og ofte er klar over.

Det er du som kan mest om deg selv. Du kjenner deg selv bedre enn noen. Bare du har levd ditt liv. Enkelte ting er det bare du og Ingen andre som kan noe om.

Begynn ganske enkelt et par minutter om dagen. Sett deg ned. Bare kjenn etter hvordan du egentlig har det. Ikkje start noen diskusjon med deg selv, bare kjenn på hvordan du egentlig har det, så er du igang.

For meg er dette små enkle metoder som  har betydd uendelig mye for meg. Og spesielt I denne grusomme perioden jeg går gjennom for tiden. Jeg har kontakt med mitt indre. 

Derfor vil jeg så gjerne dele det med dere der ute som kansje sliter med å sortere hva som er hva I følelseslivet . Jeg tror man fort blir sur og bitter hvis man aldri åpner opp. Og det er jo ikkje noe å trakte etter ♡

 Nå må alle ha en fin søndag.

Livet er fullt av reaksjonsøstre.  Noen er utviklende og andre begrensende.

 Bestem deg for hvilke du vil beholde - og hvilke du vil kvitte deg med.

 Kansje du ønsker deg noen nye ? 



Noen tanker fra Susanne en tidlig søndags morgen ♡ 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

bestemorbartenderogblogger

bestemorbartenderogblogger

42, Arendal

Jeg er en jente som liker å leve livet. Som samtidig liker å reflektere over hvorfor ting er som de er Jeg liker å ligge litt høgt. Men samtidig ikkje ramle så langt at jeg slår meg. ♡ Livet har lært meg mye... Det er slettes ikkje for pyser ....♡ kontakt meg på mail / bella2015sus1974@Gmail.co,

Kategorier

Arkiv

hits