DET VAR NÆRE PÅ

God morgen alle sammen. Heldigvis er det en bedre morgen enn det kvelden og natten I går var.

Utover kvelden og ettermiddagen ble ting bare verre og verre. Je prøvde å tenke alle lure tanker, men til ingen nytte. Tilslutt satt jeg nesten som paralysert I senga I stua.

Plutselig gikk det opp for meg at alt var helt mørkt. Jeg hadde ikkje klart å skru på et eneste lys I huset. Jeg måtte så tisse. Det hadde jeg igrunn måttet I flere timer, men hadde ikkje orket. Plutselig så jeg en skygge på veggen. Et lys streif på kjøkkenet og lyder på badet.

Hadde det gått rundt for meg nå ? Er det nå det skjer liksom ? 

Jeg strammet meg skikkelig opp og kom meg på beina. Gikk ut på badet som jeg skulle gjort for lenge siden og skjønte fort at lydene derifra var vaskemaskinen som hadde vært ferdig I timesvis.

Jeg skjønte at lys streifet jeg hadde sett, var fra bilene på hovedveien.

Når jeg sitter sånn, så ønsker jeg så inderlig at han bare skal komme et lite øyeblikk tilbake til meg. Bare for å si at han har det kjempefint. Bare en liten gang til å få se han og gi han en klem.

Jeg så på telefonen min. En masse ubesvarte anrop jeg ikkje hadde reagert på. Jeg hadde I alt for mange timer "lullet" meg inn I sorg savn og fordervelse.  Omtrent revet I stykker innvendig av angst og grusomme tanker.

Et liv videre virker så rart, samtidig som jeg vet at jeg må sette det sammen på nytt. Men så kommer dissse fallgruvene som igår kveld. Er jeg på vei mot stupet nå tenker jeg. Er det nå jeg går ned for telling ?

Er det nå livet mitt ikkje vil være med på det som har skjedd. Jeg vet det kan skje. Jeg vet at fra å være sterk som bare det igår. Kan jeg plutselig ha gått lenger ned enn kjelleren imorgen.

Men samtidig så vet jeg at jeg må. Jeg må klare det for de som er igjen. Og meg selv faktisk.

Jeg tar opp telefonen og ringer Besse. Hun blir lettet når hun hører stemmen min. " Å der var du vennen min. Nå har Besse vært bekymret en stund fra du reiste på morran." Jeg hører en lettelse I stemmen hennes.

" Hva har hun tenkt tro, og hvor lenge har hun vært,så bekymret ?" Jeg lover henne å pakke bagen min på ny og komme meg nedover. Jeg gjør det på instinkt. Jeg bare gjør det for ikkje å sette meg ned igjen. Da surrer jeg bare bort tiden, og tankene tar meg.

Jeg vet at jeg ikkje burde være alene et minutt lenger. Da vil angsten vinne.

Jeg kjører nedover mot Arendal og setter på en cd I bilen. Jeg må fylle en skvett bensin på Fiane. Da jeg går inn for år betale, sier hun I kassa " Det var diesel ?" Jeg kjenner jeg stivner. Herregud har jeg klart å få diesel på bilen nå da !  Tenker sjølsagt at det er meg som har har gjort noe feil.

Da kommer ho andre som er på jobb å sier at " neida du har fylt bensin, ho er bare ny her og ler litt." Jeg trekker pusten dypt av lettelse. Må nesten le litt jeg også.

Det hadde vært toppen nå. Der jeg stod i pyjamas og crogs med en kåpe over sent på kvelden. Jeg skulle jo ha fylt diesel også, så hadde at blitt komplett.

Da jeg kommer gående med bagen min mot Besse sitt hus, lyser koselige lykter mot meg. Hun har hengt opp et flott hjemmelaget hjerte med lys I på utsiden.

Alt for å glede meg ♡

Hun har dekket et fint bort med reker på til jenta si. Så jeg fikk i meg litt mat.

Jeg føler meg mye bedre i det øyeblikket jeg kommer inn døren.

Det ble nok best slik inatt.

Det var ikkje angst og fortvilelse som vant denne kvelden heller, men det var nære på. 

Ha en fin Lørdag I sola alle sammen. Kos dere med de dere har kjær.

Jeg og Besse skal faktisk prøve å ta en tur til byen idag. 

Klem fra Susanne ♡



 

4 kommentarer

stavangerinmyheart

11.03.2017 kl.10:19

Sender en liten klem over til deg. Håper du får en fin dag.

bestemorbartenderogblogger

11.03.2017 kl.10:24

Tusen takk. Gode klemmer mottas med stor takk om dagen ? Det er nå de virkelig trengs føler jeg. Nå som " liksom " det vanlige livet skal begynne. Klem tilbake te du ?

Grethe

11.03.2017 kl.10:27

Ønsker deg en fin dag sammen med din kjære Besse ❤ Klemmer i fleng

stavangerinmyheart

11.03.2017 kl.10:30

Ja det forstår jeg så godt. Hadde et innlegg her i går. Går jo ikke helt på det samme som det du har opplevd - men du er jo pårørende....... Sjekk det ut. http://stavangerinmyheart.blogg.no/1489164215__vre_prrende__ikke_for_pyser.html

Dette er jo mer på livets gang kan du si - det du har opplevd er jo ...... ja det knytter seg når jeg tenker på det......

Skriv en ny kommentar

bestemorbartenderogblogger

bestemorbartenderogblogger

42, Arendal

Jeg er en jente som liker å leve livet. Som samtidig liker å reflektere over hvorfor ting er som de er Jeg liker å ligge litt høgt. Men samtidig ikkje ramle så langt at jeg slår meg. ♡ Livet har lært meg mye... Det er slettes ikkje for pyser ....♡ kontakt meg på mail / bella2015sus1974@Gmail.co,

Kategorier

Arkiv

hits