JEG VIL ALDRI FÅ FRED UTEN ET SVAR

Hei alle sammen. Det tok litt lengre tid å få kommet på nett enn beregnet. Jeg har vært på Hisøya I to dager hos Besse.

Det eneste nettet som er der har jeg med på telefonen min, men det skal jeg si ble trøbbel da hele telefonen min kollapset. Takk og lov at jeg har en snill eksmann. Pappaen til Daniel fikk ordnet opp idag, og vips så hadde jeg både telefon og nett igjen. Heldigvis.

 Det er ikkje mye å få gjort med bloggen uten nett. Men her er jeg.

Jeg reiste ned ti Arendal ganske klar for å få gjort med saken ang fengselet. Selvom fengselet da ikkje vil prate med meg, har jeg tatt det videre med pressen. Så de fikk litt å svare på der.

Jeg har vridd hue mitt mange ganger på hvordan jeg skal gjøre dette, det kan fort komme ut feil. Det er tross alt et veldig sårt tema.

Men jeg tror det nå er i trygge hender. Så får vi vente I spenning å se hva det kommer ut av det. Jeg finner ikkje fred med å la dette bare forsvinne bort I ingenting. Jeg finner ikkje ro, før jeg har fått svar.

Det regner jeg med de aller fleste forstår. Men det finnes alltids noen som vil mene noe annet. Det må jeg gjøre meg klar for.

Men for et feigt samfunn vi egentlig lever I.  Det får jeg virkelig føle på kroppen nå. Selvsagt når jeg føler jeg trenger det minst. Det finnes bare et ord som kan beskrive det hele, og det er total ansvarsfraskrivelse.

Ingen vil ta noe som helst ansvar for en dritt her. Den ene henviser til den andre og ingen vil si at " jo dette kan du ta med meg." Folk blander jobb og følelser I en skjønn forening. Jeg har  rikelig fått se noen " sanne jeg " de siste par dagene.

Når man skal ta opp et problem med ungene, så hender det ofte at de små bruker å si" Jeg husker ikkje mamma ". Det er typisk unger. 

Akkurat sånn føler jeg det nå. Folk husker ikkje. Rett og slett fordi de ikkje vil huske. Barnslige som fy.

Det er sårende. Men det må jeg tåle nå. Jeg har gått noen runder med meg selv før jeg satt igang denne prosessen. Rett og slett for å tenke meg godt om. Jeg må være sikker på at jeg er sterk nok til å ta eventuelt kritikk I en veldig sårbar fase av livet mitt.

Det er så mange flotte mennesker der ute som så gjerne vil råde meg til det ene eller andre. Men I denne saken, så må jeg selv føle hva som blir riktig og galt. Det er svært få mennesker som har opplevd akkurat en sånn situasjon. Heldigvis !!! 

Det jeg har kommet fram til er at hvis jeg velger og la dette ligge, vil jeg aldri få roen til å gå videre uten barnet mitt. Jeg vil vite hvordan han hadde det de siste vekene av sitt liv. Spesielt fordi han selv valgte å avslutte livet I fengselet.

Sånn må det bare bli.

Men det er Fredag. Det er helg. Enda en helg. Jeg har akkurat kommet heim på gården etter alt styret nede I byen. Tilbake I min faste plass I stua.

Det var litt godt og litt vondt på samme tid.

Jeg fant et lite sitat I en bok idag.

" Jo mer vi er I stand til å respektere oss selv og møte alt liv omkring oss med et kjærlig, åpent og engasjert sinn... jo vakrere blir våre omgivelser."

Det burde de hatt I glass og ramme I  Arendal fengsel. 



Ønsker alle mine lesere en riktig god helg.

Klem fra Susanne ♡

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

bestemorbartenderogblogger

bestemorbartenderogblogger

42, Arendal

Jeg er en jente som liker å leve livet. Som samtidig liker å reflektere over hvorfor ting er som de er Jeg liker å ligge litt høgt. Men samtidig ikkje ramle så langt at jeg slår meg. ♡ Livet har lært meg mye... Det er slettes ikkje for pyser ....♡ kontakt meg på mail / bella2015sus1974@Gmail.co,

Kategorier

Arkiv

hits