HAN SOM HADDE VÆRT INNSATT MED GUTTEN MIN FORSTO AT EN MAMMA TRENGTE Å VITE !

En ny dag bryter gjennom. Skumringen går over I klar dag og det er iskald på utsiden. Jeg legger et par pinner I ovnen forgå få det litt varmere.

Nettene er vonde. Sover, men sover på utsiden meg selv. Må vel bare tåle det en stund.

Sent I går kveld fikk jeg en veldig overraskende melding inn på bloggen min privat. Det var fra en innsatt I fengselet. Han var akkurat sluppet ut nå. Han hadde hørt om saken, og lest bloggen min.

Han hadde tatt mot til seg, og skrevet noen ord.

Han beskrev tiden med Mario I fengselet som så fin. Han hadde vært en blid og gild gutt, og vært med på samlingene og det sosiale stort sett.

Det han spesielt presiserte var at rundt middagsbordet satt de fleste samlet. Men en av fangene der var på en måte " utstøtt" av de andre. Mario hadde tatt tallerken sin og satt seg sammen med han. Han hadde syns at det ikkje var greit at noen satt sånn alene.

Mamma hjertet slo et ekstra slag. Det var akkurat sånn gutten min var. Han hadde alltid omtanke for de som var svake. De som på en måte fallt litt på utsiden.

Uannsett hvor tøft han selv strevde hadde han alltid en egen evne til å bry seg om de som om mulig slet enda mer enn han.

En av de siste dagene han levde der inne, hadde han deltatt på bingo. Røde kors hadde vært der og hatt det for de innsatte.  Mario hadde vunnet to gangen på samme kvelden. Han hadde vært så kry som en hane.

Det var en av de siste kveldene han levde. Han avsluttet meldingen med at ingen I fengselet hadde det spesielt godt der, for utenom disse sosiale greiene de innsatte imellom. Fangene slet med å bli hørt. Han var helt sikker på at Mario nå var på en mye bedre plass ♡ Men det var veldig trist at han ikkje hadde klart seg skrev han.

For en melding.

Jeg ble så rørt. Jeg ble lei meg og gla på samme tid. Men det var godt å høre at han hadde smilt litt og tilsynelatende hadde koset seg I korte perioder. Tårene begynner å trille igjen. Tenkte på smilet hans da han hadde vinne I bingo.

  Samtidig så gjør det meg fly forbanna. Tenk at det forbanna fengselet ikkje kan ta seg tid til å fortelle meg litt om de skarve 3 vekene han levde der inne.  Det kan da ikkje ta allverdens tid ?

Men det betyr noe for meg som skal leve videre etter dette ! 

Nei her er det innsatte som tar kontakt og forteller meg hvordan gutten min hadde det de siste dagene av sitt liv. Ja altså når de har sluppet ut.

Jeg får frysninger. For et iskaldt og hjerterått system.

Tusen takk du der ute som tok deg tid til å skrive til meg. Det betydde mye mye mer enn du sikkert kan fatte ♡ 

Men nå er kampen igang. Jeg har satt igang en rulle nå, så jeg er redd de har litt å stå til rette for der oppe I dette fengselet.  

♡ ♡ ♡ 

En mor ringer gang på gang og er bekymret for sønnens liv.

Gutten meget syk og sliter veldig.

Han finner seg sånn tålig til rette etter noen dager.

Han hadde begynt å jobbe litt.

Han hadde ledd og vunnet I bingo veka før han tar sitt eget liv. 

På søndagen ringer han hysterisk rundt til sine nærmeste. Han klarer ikkje overflytting nå. Han har fått beskjed at han skal flyttes til Trondheim mandags morgen.

Han er så redd. Griner på telefonen. Ber om vi rundt hjelpe han.

Han aner ikkje hva han ska gjør.

Søndag kveld finner de han død på cella. Han klarte ikkje mer.

Han har sikkert vært så livredd. Og I den tilstanden han var stiller jeg meg svært spørrende om hvorfor de måtte gjøre det med en som lå så langt nede fra før ?

Det er en god tanke at han satt sammen med han som ingen ville sitte å spise med. Mario var hjertegod. Han var tvers gjennom snill. Men desverre så var han veldig syk nå.

Synd de ikkje skjønte det I fengselet. Jeg skjønte det jo her hjemme  av noen få samtaler på telefonen. 



Ønsker alle sammen en fin Onsdag.

Klem fra Susanne ♡ 

 

 

 

Én kommentar

stavangerinmyheart

08.03.2017 kl.08:21

sterkt innlegg. Har ikke så mange ord til deg, men sender over en klem.

Skriv en ny kommentar

bestemorbartenderogblogger

bestemorbartenderogblogger

42, Arendal

Jeg er en jente som liker å leve livet. Som samtidig liker å reflektere over hvorfor ting er som de er Jeg liker å ligge litt høgt. Men samtidig ikkje ramle så langt at jeg slår meg. ♡ Livet har lært meg mye... Det er slettes ikkje for pyser ....♡ kontakt meg på mail / bella2015sus1974@Gmail.co,

Kategorier

Arkiv

hits