STAKKARS ARME MENNESKER. VERDEN ER RÅ - DØDSRÅ

Hei på dere. Jeg har vært litt små effektiv idag. Sitter på min faste plass I stua og tenker I tanker. Det sa jeg alltid når jeg var liten. Når min mor spurte hva jeg drev med. 

Jeg har vært I banken og fått orden på finansene mine. Så nå kan de bare sperre meg inne, for nå skal det gå automatikk I alt som skal betales.

Det trekkes uannsett hvor jeg befinner meg.

Det er så underlig hvor sliten jeg blir av ingenting om dagen. Før var en sånn liten ting bare en dråpe I havet av en arbeidsdag for meg. Og når dagen endelig var over, da flakset jeg på trening.

Hvordan orket jeg det ?

Idag har jeg brettet tøy. Ryddet ut av oppvaskmaskinen og varmet noen fiskekaker I ovnen. Og her sitter jeg som et slakt. Ja så har jeg vært I banken da.

Har ikkje sett på maken jeg. Hvor tok alle kreftene mine veien ? De er jo helt borte jo. Er det at jeg har brukt så masse krefter på å sørge å være lei meg at jeg nå sitter igjen helt tom?

Jeg tror det er sånn. Egentlig så vet jeg at det er sånn. 

 Kroppen bruker uendelig mange krefter når man opplever store traumer. Den jobber på høygir. Den tappes for vitaminer og mineraler.

Ikkje spiser man som man skal. Ikkje sover man som man skal. Og hele livet er ute av rutine. Det er kun overlevelsesinnstinktet som er igjen. Sånn har kroppen min hatt det I snart seks veker. Jeg er rett og slett trøtt.

Satt å kikket litt på nettet akkurat. Det var en grusom ulykke I Kristiansand. En liten gutt på bare 5 år som var død. En anleggsmaskin som hadde kjørt på han. Det går kaldt nedover hele kroppen. Det er så ille at jeg får vondt.

Tårene mine begynner å trille nedover kinnet mitt. Jeg føler meg uvel av tanken.

 Kriseteamet var på plass og tok hånd om de pårørende. Stakkars arme mennesker. Tenk hva de må gjennomgå.  Tenk hvordan de har det. Orker ikkje å tenke tanken fullt ut kjenner jeg.

Får glimt I hode av natten kriseteamet stod her å dundret på døra. Den følelsen kommer til å sitte I kroppen for resten av mitt liv. Den unner jeg ingen I hele verden å oppleve.

Tenk på de foreldrene. Hvordan de har det akkurat nå. Huff og huff.

For en grusom verden vi lever I. Så mye fælt som skjer egentlig. Syns det har vært så mye trist og leit en stund. Drap I Åmli og flere unger mennesker som har valgt å forlate denne jorda lenge før tiden.

Verden er rå...... Dødsrå....! 

Den er ikkje for pyser som jeg pleier å si.

Bare noen hverdagstanker fra meg.

 



 

 

Én kommentar

Artliner

07.03.2017 kl.18:12

Du er så flink til å videreformiddle ord å tanker på bloggen din. Nå har jeg lest innleggene jeg har gått glipp av de siste dagene også. Håper du får en så god kveld som mulig skjønne du. Varm klem <3

Skriv en ny kommentar

bestemorbartenderogblogger

bestemorbartenderogblogger

42, Arendal

Jeg er en jente som liker å leve livet. Som samtidig liker å reflektere over hvorfor ting er som de er Jeg liker å ligge litt høgt. Men samtidig ikkje ramle så langt at jeg slår meg. ♡ Livet har lært meg mye... Det er slettes ikkje for pyser ....♡ kontakt meg på mail / bella2015sus1974@Gmail.co,

Kategorier

Arkiv

hits